Det er gått 45 år siden attentatet mot pave Johannes Paul II på Petersplassen 13. mai 1981, en hendelse som satte sitt preg på Kirkens historie og på dramatisk vis fanget det internasjonale samfunnets oppmerksomhet.
Minnet om denen dagen er fortsatt knyttet ikke bare til bildene fra Petersplassen, men også til ordene om bønn, tilgivelse og tillit til Gud som paven og hans etterfølgere uttalte i årene som fulgte.
I mai 1981 var den internasjonale sosiopolitiske situasjonen preget av fornyet spenning mellom øst og vest. Den sovjetiske invasjonen av Afghanistan hadde forsterket den kalde krigens klima, mens bekymringen økte i Øst-Europa over fremveksten av den uavhengige fagforeningen Solidarność (Solidaritet) i Polen. I Italia rystet år med terrorisme og ekstremistisk politisk vold, kjent som Anni di Piombo – «blyårene» – samfunnet i dets grunnvoller.
Onsdag 13. mai 1981 var Petersplassen fylt av pilegrimer som var samlet til den ukentlige generalaudiensen. Pave Johannes Paul II hilste de troende fra den hvite jeepen som tradisjonelt ble brukt til å kjøre rundt på plassen, da skudd ble avfyrt på nært hold. Paven ble alvorlig såret og umiddelbart fraktet til Gemelli-sykehuset i Roma.
Blant dem som rapporterte direkte fra hendelsen, var Vatikanradioens journalist Benedetto Nardacci, hvis stemme formidlet forvirringen og stillheten som fulgte etter angrepet.
Han observerte folkemengden på plassen og beskrev hvordan folk sto i stillhet og ventet på nyheter, mens biskoper og geistlige oppfordret de troende til å be for pavens bedring.
En uttalelse fra Den hellige stols pressekontor bekreftet senere at paven var blitt truffet i magen og ble operert ved Gemelli-sykehuset. Kommunikeet la til at selv om tilstanden hans var alvorlig, fantes det «begrunnet håp om bedring».
Fire dager senere, under Regina caeli-budskapet fra sykehuset, henvendte Johannes Paul II seg til de troende og talte offentlig om tilgivelse for Mehmet Ali Ağca, mannen som sto bak attentatet.
Han forsikret om sine bønner for attentatsmannen og betrodde seg på nytt til Jomfru Maria med ordene: Totus tuus ego sum («Jeg er helt din»).
Lidelse forvandlet gjennom kjærlighet
I årene som fulgte ble hendelsene 13. mai 1981 nært knyttet til pavens hengivenhet til Vår Frue av Fátima. Johannes Paul II uttrykte gjentatte ganger sin overbevisning om at hans liv var blitt reddet gjennom hennes forbønn.
Under begravelsesmessen for Johannes Paul II den 8. april 2005 reflekterte kardinal Joseph Ratzinger over den avdøde pavens vitnesbyrd om lidelse og tro. Med henvisning til passasjer fra Johannes Paul IIs siste bok, Minne og identitet, talte han om lidelse forvandlet gjennom kjærlighet og forent med Kristi mysterium.
Pave Frans mintes også attentatet under generalaudiensen 12. mai 2021, på dagen før årsdagen. Med henvisning til sammenhengen mellom datoen for attentatet og den liturgiske minnedagen for Vår Frue av Fátima, sa han at hendelsen minner menneskeheten om at «vårt liv og verdenshistorien er i Guds hender».
Minnet om den hellige Johannes Paul II fortsetter å gi gjenklang i Kirkens liv. Den 11. mai 2025, kort tid etter sitt valg til Peters stol, henvendte pave Leo XIV seg til unge mennesker under Regina caeli og gjentok ordene som er nært knyttet til pave Wojtyłas pontifikat: «Vær ikke redde! Ta imot Kirkens og Kristi Herres invitasjon.»
En uke senere, 18. mai 2025, på årsdagen for Karol Wojtyłas fødsel, ledet pave Leo XIV messen som markerte begynnelsen på hans petrinske tjeneste.
Reportasje fra Rome Reports
Les mer
- Saken hos Vatican News (engelsk)
