Kjære
erkebiskop Julio Murat, apostolisk nuntius til Norge, medlemmer av det diplomatiske korps, medlemmer av de pavelige ridderordenene, økumeniske gjester,
medbrødre i presteskapet, ordensfolk, alle troende.
Det er en stor glede å kunne ønske dere alle velkommen hit til St. Olav domkirke i kveld, til denne takksigelsesmessen for pave Leo XIVs første år som biskop av Roma, som den hellige Peters etterfølger og som verdenskirkens hyrde (CIC kan. 331).
Det gleder meg særskilt at pavens sendemann til vårt land og til Den katolske kirke i Norge, erkebiskop Julio Murat, feirer denne messen for og med oss, og ved sin tilstedeværelse understreker og forsterker vår enhet med den romerske bispestol (Paul VI, Sollicitudo omnium ecclesiarum, IV, 1).
Samlet i denne kirke i dag gjør vi følgende bønn til vår egen:
Evige Gud,
du valgte din tjener Leo XIV
til å gå inn i rekken av apostelen Peters etterfølgere
som hyrde for din hjord.
Lytt i nåde til ditt folks bønner:
Hjelp ham som er Kristi stedfortreder på jorden,
å styrke sine brødre,
og la hele Kirken stå sammen med ham
i enhetens, kjærlighetens og fredens bånd,
så vi alle vinner frem til sannhet og evig liv i deg,
du sjelenes hyrde.
(Romersk missale, 2. For paven, kollektbønnen, alt. 3).
La meg fra denne bønn ta frem ett ord, som i mine øyne tydelig har preget pavens første år og hans forkynnelse i verden, for verden, i Kirken, og for Kirken: «fred».
Pave Leos første ord til verden, fra balkongen over Peterskirkens hoveddør var et ønske, en bønn, en hilsen: «Fred være med dere». (Første velsignelse “Urbi et orbi”, 8. mai 2025). Det må også her understrekes at disse ordene ikke var hans egne, men den oppstandne Herrens hilsen til disiplene (Joh 20.19). Som vi har kunnet konstatere, igjen og igjen, var dette ikke tomme ord, men pregende for den mann som nå hyrder Kirken på jord.
La meg fra denne bønn ta frem ett ord, som i mine øyne tydelig har preget pavens første år og hans forkynnelse i verden, for verden, i Kirken, og for Kirken: «fred».
I hans første tale til det diplomatiske korps, i hans prekener i Tyrkia, Libanon, Kamerun og Angola, i hans skriv Dilexi te og ved så mange andre anledninger har pave Leo vendt tilbake til fred – fredens gave, fredens oppdrag, fredens grunnvoll i Jesus Kristus, og fred i dens omfattende betydning. Han har heller ikke holdt igjen med å påpeke, i klare ord, i meget klare ord, det som står freden imot og det som for så mange av våre medmennesker gjør fred til en drøm som virker uoppnåelig.
Om fred har pave Leo XIV igjen og igjen vendt tilbake til enkelte grunntanker. Disse grunntankene er tuftet på to mennesker som formet og former, preget og preger vår hellige far: Jesus Kristus og Augustin av Hippo.
Da jeg skrev denne preken var det noe utfordrende å finne sitater om fred fra pave Leo å ta frem. Ikke fordi han ikke snakker om fred, det gjør han ustanselig, men fordi han gjør til sine egne de ord som Herren og kirkefaderen har talt om fred. Den som har sett videoklipp av paven da han feirer messe eller da han besøkte Algerie vet meget godt hvor beveget paven blir av å være Herren eller Augustin nær.
Tre slike grunntanker om fred bør nevnes:
For det første: Fred er ikke bare fraværet av krig, fred er ikke mangelen på noe. Fred er isteden noe kraftfullt, virksomt, noe som preger og beveger, noe som «berører og forvandler alle våre hjerter» (Urbi et orbi, 5. april 2026). Derfor taler pave Leo om vårt behov for å la oss lede av fred, gjøre fred, beskytte freden som kan oppildne, som kaller, slik at denne kan slå rot og bære videre frukt.
For det andre: Fred er et kall, fred krever handling av oss. Selv i møte med nærmest endeløse kriger og konflikter, med menneskelig lidelse og menneskelig ondskap, skal vi aldri gi opp, alltid arbeide videre. Eller i pave Leos ord: «Fred er et prinsipp som skal lede og definere våre valg» (Budskap for verdensdagen for fred 2026, 1. januar 2026).
- For det tredje: Fred krever at vi tenker nytt. Nytt om verden, nytt om hverandre. Fred trues av krig, men også av hat, også av løgn, også av at krig og uro tvinger frem tanken om at ene og alene nye, flere, og mer ødeleggende våpen kan gi oss fred. Derfor oppfordrer pave Leo oss til å bygge, helt fra grunnen av – i hver og en av oss – mer menneskelighet, mer omtanke, mer fred. «La oss begynne med oss selv», oppfordrer paven oss, til «avvæpnende hjerter, sinn og liv» (Budskap for verdensdagen for fred 2026), for å bygge en verden som i sannhet gjenspeiler hilsenen «Fred være med dere».
Be for hans fredsoppdrag! Og ikke bare be, men ta del, la oss gjøre pavens fredsoppdrag til vårt eget.
Kjære alle sammen,
be for paven! Be for hans hyrdegjerning! Be for hans fredsoppdrag!
Og ikke bare be, men ta del, la oss gjøre pavens fredsoppdrag til vårt eget.
Mandag 18. mai 2026
+ Fredrik Hansen
St. Olav domkirke, Oslo
Prekenen ble holdt under pontifikalmessen i St. Olav domkirke mandag 18. mai 2026 ved markeringen av pave Leo XIVs første år på Peters stol.
Pave Leos første år
Habemus Papam!
