Hopp til hovedinnhold

Hvordan bør Kirken møte kunstig intelligens, digital maktkonsentrasjon og nye former for slaveri? I den første av tre artikler om pave Leo XIVs nye encyklika Magnifica humanitas kommenterer Ingrid Rosendorf Joys noen av de sosiale og etiske utfordringene i vår tid.

Publisert 27. mai 2026 | Oppdatert 28. mai 2026

– Dette er en nødvendig kommentar til teknologi som preger våre samfunn og liv på en måte menneskeheten aldri tidligere har erfart.

Bilde
Ingrid Rosendorf Joys

Det sier Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Caritas Norge, om pavens nye encyklika eller rundskriv – en form for læredokument – som ble publisert mandag 25. mai.

Hun peker på at pave Leo XIV viderefører arven etter pave Leo XIII og encyklikaen Rerum novarum fra 1891.

– Mens Leo XIII var opptatt av den industrielle revolusjonen i Rerum novarum, er Leo XIV opptatt av den digitale revolusjonen i Magnifica humanitas.

Joys understreker at encyklikaen ikke angriper kunstig intelligens som sådan, men stiller spørsmål om hvilket menneskesyn og samfunn teknologien gir oss.

– Når teknologien former økonomi, politikk og offentlig samtale, må vi sikre at den tjener mennesket og ikke omvendt, slår hun fast.

 

Hva er Magnifica humanitas?

  • Første encyklika (læredokument) fra pave Leo XIV, signert 15. mai og publisert 25. mai 2026
  • Tittelen Magnifica humanitas betyr «den storslåtte menneskeheten» og er hentet fra åpningsordene: «Menneskeheten, som Gud skapte i all sin storhet, står i dag overfor et avgjørende valg» (MH, 1)
  • Handler om kunstig intelligens, digital teknologi, menneskeverd og sosial rettferdighet
  • Viderefører katolsk sosiallære i møte med den digitale revolusjonen
  • Tar opp temaer som algoritmer, overvåkning, menneskelige relasjoner, arbeid, desinformasjon, transhumanisme og krigføring
  • Henviser flere steder til Rerum novarum fra pave Leo XIII og nyere sosialencyklikaer

 

Makt og menneskeverd

Paven advarer om at konsentrasjon av digital makt kan føre til «nye avhengigheter, eksklusjoner, manipulasjoner og ulikheter» (MH, 95). Han etterlyser regulering og politiske tiltak for å beskytte sårbare grupper, særlig barn.

 

I den forbindelse er det hensiktsmessig at lovgivere griper inn for å fastsette aldersgrenser, holde tjenesteleverandører ansvarlige i stedet for å skyve hele kontrollbyrden over på familier, og gi særskilt beskyttelse mot alle former for seksuell utnyttelse og vold på nettet.

 

Joys mener Kirken har en viktig rolle i å fastholde menneskets iboende verdighet i møte med den teknologiske utviklingen.

– KI kan være et nyttig verktøy, men mangler samvittighet, ansvar og kjærlighet. Derfor må menneskelig dømmekraft være normerende.

Hun peker også på behovet for sterkere demokratisk kontroll, digital rettferdighet, vern om det offentlige rom og støtte til utviklingen av etisk teknologi.

– Kirkens bidrag er ikke teknisk, men moralsk: Å minne oss om at teknologi aldri er nøytralt, men må forankres i menneskets verdighet.

 

Bilde
Minnesmerke med store smarttelefoner i Los Angeles

 

Moderne slaveri

Encyklikaen retter også oppmerksomheten mot skjulte kostnader og «nye former for slaveri» bak den digitale økonomien. Det er i den forbindelse pave Leo ber om unnskyldning for at Kirken ikke kom med en «formell, absolutt og universell fordømmelse av slaveri» før på 1800-tallet (MH, 176).

Paven beskriver hvordan millioner av mennesker i dag utfører usynlig og dårlig betalt arbeid knyttet til datamerking, moderering av innhold og utvinning av råmaterialer. 

Joys mener dette viser at teknologisk fremgang ikke automatisk er moralsk fremgang.

– Bak effektive tjenester finner vi ofte lavtlønnet arbeid, barneutnyttelse og menneskehandel.

 

Bilde
To arbeidere i en koboltgruve i Den demokratiske republikken Kongo

 

Hun mener kampen mot moderne slaveri handler om å gjøre det usynlige synlig. Kirken må bidra ved å løfte frem de som rammes, mens myndigheter og sivilsamfunn må styrke lovgivning, transparens og internasjonalt samarbeid.

– Samtidig handler dette også om våre egne valg: Hva er vi villige til å akseptere av utnyttelse for bekvemmelighetens skyld?

 

Hvis teknologien blir det avgjørende kriteriet, risikerer mennesket å bli redusert til data, et tannhjul i en maskin eller en handelsvare. Hvis teknologien derimot integreres i et klokt perspektiv, kan den bli et redskap for vekst, rettferdighet og brorskap.

 

Hovedpoenget i encyklikaen er, slik Joys ser det, hvordan mennesket former og formes av teknologien.

– Hvis teknologien styres av markedets og maskinens logikk alene, risikerer vi økende ulikhet og dehumanisering. Forankres den derimot i menneskets verdighet, kan den bli et redskap for fellesskap, rettferdighet og håp, sier hun.

 

Bilde
Pave Leo XIV hilser på Christopher Olah i Vatikanet

 

Les mer