Først må vi minne oss selv om at hellighet og livet i hellighet er alle kristnes kall. Det er ikke forbeholdt noen eller kun en tid i Kirkens historie. Jesus, vår Lærer, Frelser og «all fullkommenhets guddommelige mester og forbilde, forkynte for alle … den livets hellighet som han selv er opphav til og fullbyrder av: Vær derfor fullkomne, slik som deres Fader i himmelen er fullkommen» (LG 40, Matt 5,48). Den hellige Frans av Sales understreker også dette i hans vakre betraktning om hellighet: «i enhver situasjon vi befinner oss i, kan vi og må vi streve etter et fullkomment liv» (Tidebønnene, Den hl. Frans av Sales, lesningsofficiet, 2. lesning). Dette fordi alle er «kalt til hellighet, ifølge apostelens ord som sier: Guds vilje er at dere skal bli hellige» (LG 39, 1 Tess 4,3).
Gjennom århundrene har Kirken, vår Mor, gitt Kristi disipler veiledning i livet i dydene. Kirken har også, i hver generasjon, satt frem for oss forbilder på hellighet.
Deretter bør vi minne oss om at hellighetens opphav er Gud selv: «Han som kalte dere, er hellig; så vær også dere hellige i all deres ferd. For det står skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig» (1 Pet 1,15-16).
Gud, som er «hellig, hellig, hellig», kaller oss til hellighet og viser oss hva hellighet er. Dette kommer tydeligst til uttrykk i Jesu egne ord. Han oppsummerte dette grunnleggende kristne kall til å leve i tråd med Hans ord og eksempel ved oppfordringen: «Følg meg!» (Luk 9,59). Og Jesu mor understreket denne oppskrift på hellighet da hun med slik klarhet pekte ut for oss veien, ved å si: «Gjør bare hva han sier dere» (Joh 2,5).
Gjennom århundrene har Kirken, vår Mor, gitt Kristi disipler veiledning i livet i dydene. Kirken har også, i hver generasjon, satt frem for oss forbilder på hellighet. De menn og kvinner, som Kirken ved høytidelig avgjørelse teller iblant de hellige er og bør være stadige påminnelser om kallet til hellighet, om de mangfoldige uttrykk som hellighet har iblant Kristi disipler, og at i enhver tid oppreises i Kirken – Kristi mystiske legeme – helgener. Disse æres av Kirken for «å hjelpe frem Guds folks helliggjørelse» (CIC kan. 1186), og ved deres eksempel blir vi oppbygget og ved deres forbønn blir vi understøttet.
Dette blir tydelig i teksten som helligkårer, kanoniseringsformelen som paven uttaler som Den hellige Peters etterfølger og Kristi stedfortreder på jord. Denne teksten lyder i norsk oversettelse:
For den Hellige Treenighets ære, for den katolske tros opphøyelse og for det kristne livs vekst, ved Vår Herre Jesu Kristi myndighet, ved de hellige apostler Peter og Pauls myndighet, og vår egen myndighet, etter nøye overveielser og stadig bønn om guddommelig hjelp, og etter å ha søkt råd hos mange av våre brødre i bispeembetet, erklærer vi og definerer [helgenens navn] til å være hellig, og vi innfører ham iblant helgenene, bestemmer at han skal æres slik av hele Kirken. I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.
På dette hellige sted, på denne hellige øy, ærer vi St. Sunniva og hennes ledsagere. Det å samles her er et tydelig tegn på tro og søken etter hellighet. Det vitner også om at andakten til våre egne helgener vokser. Nye og gamle bønner, tekster og salmer, stadig større og mer verdige feiringer av helgenenes festdager og valfarter til de steder i vårt bispedømme som er preget av de hellige – alt mens vi ser frem mot Olavsfeiringen i 2030 – gjør klart at helgener viser vei og at vi lar oss lede – av Kristus og Kristi vitner.
Jeg mener tiden er kommet for at vårt bispedømme nå innleder helligkåringsprosses for en av de største skikkelser i Kirkens historie i Norges: Sigrid Undset.
Kirken, som mer rette kalles Mater sanctorum – «Helgenenes mor» – fremsetter for det kristne folk stadig nye eksempler på hellighet i Kristi sanne etterfølgelse (Instruks Sanctorum Mater, innledning). Dette skjer først etter en grundig og langvarig (ofte årelang) prosess, som begynner i bispedømmet der den foreslåtte helgen døde og ender til sist i Vatikanet, på pavens eget bord.
Jeg mener tiden er kommet for at vårt bispedømme nå innleder helligkåringsprosses for en av de største skikkelser i Kirkens historie i Norges: Sigrid Undset. For hun er langt mer enn forfatter og Nobelprisvinner. Hun er for oss et forbilde i kristen tro og livet i dydene, livet i søken etter hellighet. Hun fant veien til Kirkens fulle fellesskap og stod som en uredd forsvarer for den katolske tro. Hun virket utrettelig mot nazismen og vårt lands frihetskamp under krigen. Hun viste en stadig og konkret omsorg for de fattige. Hun gav av seg selv i omsorgen for hennes datter, et virke for livet og for livets hellighet. Hun har i sine mange bøker preget så mange troende, inspirert til livet i Kristus, og vitnet om våre middelalderske helgener.
Biografi: Sigrid Undset
- Sigrid Undset (1882–1949) var en av Norges største forfattere og mottok Nobelprisen i litteratur i 1928. Nobelkomiteen fremhevet særlig hennes kraftfulle skildringer av livet i Nordens middelalder.
- Hun ble født 20. mai 1882 i Kalundborg i Danmark, men vokste opp i Kristiania. Faren, arkeologen Ingvald Undset, vekket hennes tidlige interesse for historie og middelalderen.
- Undset debuterte med romanen Fru Marta Oulie i 1907 og fikk sitt gjennombrudd med Jenny i 1911. Den internasjonale anerkjennelsen kom med trilogien Kristin Lavransdatter (1920–1922), som ble hennes hovedverk.
- Den 1. november 1924 ble hun opptatt i Den katolske kirke i St. Torfinns kapell på Hamar etter flere års studier av katolsk tro og middelalderens kristendom. Konversjonen vakte stor oppsikt i et Norge preget av sterke antikatolske holdninger.
- Som katolikk ble Undset en markant samfunnsdebattant. Hun forsvarte Den katolske kirkes lære og middelalderens kristne kulturarv, og deltok aktivt i den offentlige debatten om tro, historie og kultur.
- Nobelprisen i 1928 gjorde henne til en av verdens mest anerkjente forfattere. Senere ble hun blant annet valgt til formann i Den norske Forfatterforening (1935–1940).
- Fra 1919 bodde Undset på Bjerkebæk i Lillehammer, hvor hun skrev flere av sine viktigste verk. Hjemmet er i dag museum under Maihaugen.
- Undset tok tidlig et klart standpunkt mot nazismen. Etter den tyske invasjonen av Norge i 1940 flyktet hun til USA, hvor hun arbeidet for Norges sak og for demokratiske verdier gjennom foredrag, artikler og omfattende informasjonsarbeid.
- Sigrid Undset døde 10. juni 1949 på Lillehammer, 67 år gammel. Hun ble gravlagt etter katolsk ritus, og regnes i dag som en av de mest betydningsfulle skikkelsene i norsk litteraturhistorie.
I lys av dette og tydelige tegn på kult og andakt, og etter å ha både fremlagt dette for Den nordiske bispekonferanse og eksperter på Sigrid Undsets liv, og med den myndighet som tilfaller meg (Instruks Sanctorum Mater, art. 21, §1), har jeg innledet arbeidet slik at saligkåringsprosessen formelt kan begynne engang til høsten.
Jeg oppfordrer dere alle til å be for det krevende arbeid som nå ligger foran vårt bispedømme. Som den hellige Sunniva og hennes ledsagere, må også Sigrid Undset være for oss et forbilde for livet i Kristus.
Selja, 8. juli 2026
Fredrik Hansen
Biskop av Oslo
Kanonisering kort forklart
- Ry for hellighet: En helligkåringssak kan først åpnes når en avdød katolikk har et varig og utbredt ry for hellighet, martyrium eller livsoffer blant de troende. Biskopen avgjør om det er grunnlag for å innlede prosessen.
- Guds tjener: Når biskopen åpner saken, får kandidaten tittelen Guds tjener. I bispedømmet samles vitneforklaringer, skrifter og annen dokumentasjon for å undersøke om vedkommende levde et liv preget av heroiske kristne dyder eller døde som martyr.
- Granskning i Roma: Når bispedømmefasen er avsluttet, sendes saken til Dikasteriet for helligkåringer i Roma. Der utarbeides en positio, som granskes av historikere, teologer og andre eksperter før den behandles av kardinalene og biskopene i dikasteriet.
- Ærverdig: Dersom paven godkjenner at kandidaten levde et liv med heroiske kristne dyder eller led martyrdøden, får vedkommende tittelen ærverdig.
- Salig: For de fleste kandidater kreves ett godkjent mirakel, vanligvis en medisinsk uforklarlig helbredelse, før paven kan saligkåre vedkommende. Martyrer kan saligkåres uten krav om mirakel.
- Nytt mirakel: Før en salig kan helligkåres, kreves normalt et nytt mirakel som har skjedd etter saligkåringen. Også dette undersøkes grundig av medisinske eksperter, teologer og Dikasteriet for helligkåringer.
- Kanonisering: Etter godkjenning av et nytt mirakel kan paven kanonisere kandidaten og erklære vedkommende som helgen. Helgenen kan deretter æres av hele Den katolske kirke.
Helligkåring av Carlo Acutis
Se Arnt Stefansen rapportere fra Roma om helligkåringen av 15-årige Carlo Acutis i 2025.
